Skip to content

Innledning Til Et Essay Typer

Eksempel 7: Skrive reflekterende tekster

8. - 10. årstrinn

Ifølge læreplanen i norsk skal elevene blant annet lære å skrive reflekterende tekster. Reflekterende tekster kan forstås som tekster hvor elevene utforsker et tema. Å utforske innebærer at elevene undersøker, diskuterer, analyserer og tolker kunnskap. Formålet med denne typen skriving er å utvikle ny kunnskap og ny forståelse. Eksempler på denne formen for reflekterende tekster kan være fagartikler/fagtekster, presentasjoner av prosjekter og ulike former for tekstanalyse (også av sammensatte tekster).

Reflekterende tekster kan også forstås som tekster der elevene retter oppmerksomheten mot seg selv og sin egen situasjon. Dette er tekster der elevene tenkeskriver, funderer, vurderer, betrakter og kanskje til og med filosoferer over egne følelser og egen utvikling. Formålet med skrivingen er å utvikle egen identitet gjennom å vurdere og å reflektere over seg selv og sin plass i verden. Eksempler på denne formen for reflekterende tekster kan være logg, essay, dagbok eller blogg.

I dette undervisningseksempelet skal elevene utvikle kunnskap om sosiale medier og reflektere over bruken av sosiale medier i dagens samfunn. Gjennom skriving utforsker elevene egne tanker og meninger om temaet, og de får også trening i å formidle denne refleksjonen til andre.

Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra hovedområdene Skriftlig kommunikasjon og Språk, litteratur og kultur.

Eleven skal kunne:

  • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
  • skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
  • planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
  • uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding
  • integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig

Forslag til læringsmål

Læringsmålene bør utformes på en slik måte at elevene får en forståelse for hvordan de kan bruke skriving til å utforske egne meninger og tanker og utvikle kunnskap om et tema.

Elevene skal lære:

  • hva det vil si å reflektere
  • å uttrykke egne tanker, vurderinger og meninger gjennom skrift
  • å skrive ulike reflekterende tekster

Grunnleggende ferdigheter

I dette opplegget er det muntlige og skriftlige ferdigheter som er vektlagt. Skriving er vektlagt gjennom at elevene skriver ulike typer refleksjonstekster. De muntlige ferdighetene blir ivaretatt gjennom førskrivingsaktiviteter som gir rom for individuelle refleksjoner, samtaler og diskusjoner. Det arbeides også med digitale ferdigheter gjennom at elevene tilrettelegger teksten for nett.

Undervisningsopplegget

Eksempelet tar utgangspunkt i kompetansemålene og læringsmålene ovenfor. Dette undervisningseksempelet illustrerer tre nivå av refleksjonsskriving:

  1. Tenkeskriving for å aktivere bakgrunnskunnskap og som utgangspunkt for samtale i klassen
  2. Reflekterende skriving som tar utgangspunkt i to filmer over samme tema på Youtube
  3. Skrive en tekst om vår tids bruk av sosiale medier som skal publiseres på skolens læringsplattform.

Avhengig av elevgruppens ståsted og hvor mye man tidligere har arbeidet med reflekterende skriving, kan man vurdere om alle oppgavene skal gjennomføres, eller om man gjør et utvalg.

HvaHvordan

Motivasjon og forberedende skriving:

Bygge kunnskap

Elevene tenkeskriver i fem minutter der de reflekterer over utbredelsen av og egen bruk av sosiale medier. De bruker en metode som kalles Think – Pair – Share. Elevene skriver først for seg selv, deretter deler de tankene sine med en læringspartner før temaet diskuteres i fellesskap i klassen. Gjennom denne arbeidsformen blir tenkeskrivingen et verktøy for å skape det muntlige klasserommet der alle elevene får mulighet til å delta i klasseromssamtalen.

Elevene ser deretter disse to filmene fra Youtube som begge omhandler bruk av sosiale medier, men som formidler ulike budskap:

Film 1 (se bort fra den innledende reklamesnutten)

Film 2

Etter at elevene har sett filmene, får de følgende skriveoppgave:

Skriv en tekst der du reflekterer over hovedsynet i de to filmene. Hvilken versjon er du mest enig med og hvorfor er du det? Hva mener du om vår tids bruk av sosiale medier? Formålet er at du skal utforske og klargjøre dine egne tanker om temaet.

Elevene skriver refleksjonsteksten individuelt. Oppgaven er ganske krevende, men hovedformålet er at elevene skriver for å utforske temaet, ikke for å kommunisere et faginnhold til en mottaker. I denne teksten er det med andre ord ikke et krav at det formelle som rettskriving, tegnsetting og struktur er på plass. Med seg inn i denne refleksjonen har elevene tenkeskrivingstekstene og klasseromssamtalen.

 Skrive nettartikkel

I neste arbeidsøkt går elevene sammen med en læringspartner for å diskutere innholdet i refleksjonstekstene sine, før de får en ny skriveoppgave som lyder slik:

Ta utgangspunkt i refleksjonsteksten  din og skriv en tekst om bruk av sosiale medier. Gjør rede for hva sosiale  medier er, og reflekter over fordeler og ulemper ved bruk av sosiale medier. Formålet med skriveoppgaven er at du viser kunnskap om og evne til refleksjon over temaet.

Teksten skal publiseres i skolens læringsplattform og skal leses av læreren og medelevene dine.

 PubliseringNår en tekst skal publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig. Publisering motiverer gjerne elevene til å gjøre en ekstra innsats for å sluttføre tekstene sine på en god måte. I sluttføringen må elevene tenke over valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner. Teksten må ha en god grafisk utforming og den må være fri for skrivefeil.

Skolens læringsplattform er en egnet publiseringsarena for klassens tekster. Da får tekstene reelle mottakere ved at elevene leser hverandres tekster.

 Underveisvurdering

Læreren er tett på og veileder elevene underveis i arbeidsprosessen, og elevene kan bearbeide tekstene sine på grunnlag av respons fra lærer. 

I vedleggene finner du Huskeliste for nettartikkel og et Tekstbindingsarkiv som elevene kan bruke underveis og i sluttføringen av skrivearbeidet. Slike lister bør tilpasses til hver enkelt skriveoppgave. Listene er ikke ment som vurderingskriterier for teksten, men kan være nyttige verktøy for elevene å støtte seg på i arbeidsprosessen. I vurderingen av tekstene må formålet med teksten vektlegges, altså om teksten tjener formålet på en god måte eller ikke.

For å sikre at alle elever får tilbakemelding på tekstene sine, kan hver elev tildeles lese­ og tilbakemeldingsansvar på for eksempel to tekster hver.

Les mer om revisjonsarbeid gjennom hele skriveprosessen her 

Utdypende kommentar

Det finnes en rekke måter å tilpasse dette undervisningseksemplet på. En kan for eksempel la elevene samskrive. Samskriving foregår ved at to elever skriver hele eller deler av teksten sammen. Når elevene samskriver, får de brynt tankene sine mot hverandre, og de må forhandle om selve tekstskapingen. Alle elever er ikke nødvendigvis tjent med denne arbeidsformen, og som lærer må man vurdere hvilke elever som kan ha utbytte av å skrive sammen.

Les mer om samskriving her

Her finner du informasjon om kildebruk

Bruk nettsidene dubestemmer.no og slettmeg.no for flere tips og faginnhold om personvern og digital dømmekraft.

Progresjon

Å skrive for ulike formål går inn i en sammenhengende progresjon i læreplanen i norsk fra og med mellomtrinnet. Fra og med 7. trinn har elevene fått trening i å skrive reflekterende tekster med støtte i eksempeltekster eller andre kilder. De har også trent på å produsere sammensatte tekster med hyperkoblinger og varierte estetiske virkemidler. Fra og med 10.trinn stiller læreplanen strengere krav til begrunnede synspunkter og tilpasning til formål, mottaker og medium. Planen stiller også strengere krav til tekstbinding og etterprøvbar kildebruk på 10. trinn. På videregående nivå skal elevene kunne forholde seg til flere teksttyper, samtidig som det forventes økt kompetanse i skriving av teksttypene de har arbeidet med over flere år.

Mer om formålsskriving

Videoforedrag om skrivetrekanten  - et didaktisk hjelpemiddel som illustrerer sammenhengen mellom formål, innhold og form.

Ressurshefte om argumenterende skriving - for læreren.

Vedlegg 1

 Viktig å tenke påSjekket
TittelLag en tittel som fanger leserens oppmerksomhet 
IngressPresenter emnet som skal behandles i teksten. 
HoveddelSkriv et avsnitt for hvert hovedmoment. Bruk gjerne mellomtitler som gjør teksten lettere å lese på nett. 
AvslutningLag en naturlig avrunding av teksten, for eksempel gjennom en kort oppsummering av innholdet. Teksten kan eventuelt også peke videre ved å avslutte med et spørsmål. 
TekstbindingBruk tekstbinderarkivet for å skape god sammenheng i teksten. 
Språk

Er det mange gjentakelser i teksten? Let etter andre ord og formuleringer som uttrykker det samme.

Les over teksten på ulike måter for å luke bort eventuelle skrivefeil.

 
Bilde og bildetekstLes over teksten på ulike måter for å luke bort eventuelle skrivefeil. Bruk bilde(r) som er relevant(e) og som støtter innholdet i teksten. Lag gjerne bildetekster og husk å oppgi kilder til bildene. 
KilderOppgi kildene når du innhenter informasjon fra Internett eller andre kilder. 

Vedlegg 2

Tid eller rekkefølgeKontrastResultat/årsak/konklusjonHoldning

For det første, for det andre

Videre

Senere

Først og fremst

Sist, men ikke minst

Et annet viktig poeng

Like viktig er det å nevne

Til slutt

Til å begynne med

Som en avslutning

Men

Likevel

Derimot

Motsatt kan vi se

I kontrast til dette

På den annen side

På tross av

Av det vi har sett over kan vi konkludere med

Som en konklusjon

Som et resultat av

Derfor

På grunn av

Årsaken til

Som en oppsummering

Som vi ser

Ut fra dette

Merkelig nok

Selvfølgelig

Sikkert er det

Heldigvis

Uheldigvis

Uten tvil

Beklageligvis

Det er vanskelig å gi generelle råd om hvordan innledning og avslutning på stiler bør være. Som tidligere nevnt, det er viktig at du finner din egen form. Opplever du at det er vanskelig å skrive innledning, så vent. Fordelen med å vente er at du kan være sikrere på at du får en innledning som passer til selve hovedinnholdet.

Generelt kan man si at innledningen skal være kort, gjerne bare noen få linjer. Innledningen har som oppgave å lede leseren inn i emnet og skape nysgjerrighet etter å lese resten.

 

Hvis oppgaven kan oppfattes på flere måter, kan du i innledningen presisere hvordan du oppfatter den. Det vil si at du på en måte legger premissene selv. Andre ganger kan det passe å innlede med et lite historisk tilbakeblikk eller å komme med et eksempel som gjelder akkurat dette problemet. Her er noen forslag:

 

 

• Sett saken inn i en aktuell, eventuelt historisk sammenheng

 

• Avgrens og presiser emnet

 

• Ta utgangspunkt i egne erfaringer

 

• Presenter problemet

 

 

Det er alltid uheldig å innlede stilen med å gjengi oppgaveteksten. Mange kandidater gjør det, og det er uheldig på den måten at man kommer skjevt ut allerede fra begynnelsen. Du kan bruke innholdet i oppgaveteksten, men da må du skrive om og formulere noe med egne ord.

 

Slutten av en stil skal gi leseren en følelse av å ha nådd et mål, og hoveddelene av stilen skal bygge opp til avslutningen. Det er ofte naturlig å runde av med å gå tilbake til utgangspunket og konkludere. Det vil si å komme med en logisk slutning av det de enkelte momentene har ledet opp til. Det kan for eksempel gjøres ved å formulere svaret på oppgaven i et nøtteskall. Vær gjerne personlig og engasjert i tonen, men avslutninger av typen "Jeg håper problemet blir løst i fremtiden" eller "Den som lever, får se", er innholdsløse klisjeer du bør unngå. Unngå derfor derfor slike avslutninger. Du bør heller ikke skrive ordet SLUTT. Sensor har vanligvis ikke noe problem med å forstå at stilen slutter der teksten opphører.

 

Det er også viktig at en stil ikke slutter for brått, slik at leseren sitter igjen med for mange uløste spørsmål. Leseren skal føle at du har fått sagt det du har å si. Samtidig må du passe på å ikke gjenta deg selv for mye. Det ideelle er at innledning og avslutning henger sammen, at leseren får en følelse av det er en sammenheng der innledning og avslutning danner "en ring" rundt hovedbesvarelsen.